Vintersalg opptil 70% rabatt »
Som et knyttneveslag treffer Oliver Lovrenskis (19) debutroman meg rett i hjertet! Så ung, men med en livserfaring så stor og vond. Ingen unge som knapt er myndige skal behøve denne bagasjen, men sånn ser dessverre virkeligheten ut for altfor mange unge i dag.
Oliver Lovrenski tok lesere og kritikere med storm da debutromanen da vi var yngre kom ut høsten 2023. En så sterk og så oppsiktsvekkende historie at den unge 19-åringen ble tildelt Bokhandlerprisen 2023, som den yngste forfatteren noensinne. At han står på Litteraturhuset og mottar den gjeveste utmerkelsen som bokhandlerne kan gi, kan ses som et under etter å ha lest boka.
Da vi var yngre skildrer et rått, tøft liv for en liten gjeng unge gutter fra Oslo. Ivor, Marco, Jonas og Arjan - allerede i barneskolen glir det utfor. Trøblete familieforhold, dårlig økonomi, barnevern og institusjoner, driver gutta inn i et liv preget av kriminalitet, narkotika og vold. Ulidelig vondt, ulidelig trist. Men få ord og korte setninger kommer det såre og brutale fram, gutten som, selv om han i gata er steintøff, fortsatt er en liten gutt med store drømmer. "noen ting sier man ikke til noen" skriver Lovrenski og hver eneste fortsettelse på den setningen er så utrolig sterk! Men i alt det nøkterne og mørke klarer Lovrenski også å skrive fram et varmt vennskap, en kjærlighet til gutta, til familien og fram for alt, bestemødrene som står med åpne armer, vafler og milde formaninger.
"og noen ting sier man ikke til noen selv om kanskje man burde så istedet de vokser til svære tikkende bomber og ayla en gang sa, det er traumer det du kaller for minner"
Språket har en særegenhet, og for en som har vokst opp i en helt annen tid, et helt annet sted og i en helt annen virkelighet, kan det være vanskelig. Sjofere, bausch og kæbe er ikke i mitt ordforråd. En lærer i norsk rettskrivning hadde nok satt rødblyanten på nesten hver eneste setning, men det er språket, det korthuggete, grammatisk ukorrekte og ordene som gjør denne debutromanen så autentisk, ærlig og inntrengende.
Etter å ha lest boka sitter jeg igjen med én stor, vond tanke. Hva slags samfunn lever vi i som kan svikte ungdommene våre så gedigent? For ingen 19-åring skal ha levd et helt liv ferdig, ingen skal behøve å gå tapt og ingen skal ha mistet troen og håpet før de har gått ut ungdomsskolen! Gratulerer Oliver, jeg håper historien din blir lest av alle gutta og gir dem håp!