Lengre leveringstider - les mer her »
Boktips
The Library of Heartbeats av Laura Imai Messina
The Library of Heartbeats er en tankevekkende og vakker roman der det sentrale temaet er hjertet og hjerteslag, den passer for alle som vil lese en håpefull fortelling om å gjenfinne det man har mistet og å vende tilbake til livet.
Den 40-årige illustratøren Shuichi har vendt tilbake til Kamakura etter mange år i Tokyo for å renovere og selge sin avdøde mors hus. Plutselig merker han hvordan en liten, ukjent gutt sniker seg inn i huset og tar med seg forskjellige gjenstander. Etter hvert vokser det frem et vennskap mellom mannen og gutten, Kenta. De bærer begge på en dyp følelse av ensomhet, utenforskap og savn etter en person som ikke lenger finnes. Sammen drar de til øya Teshima for å besøke The Library of Heartbeats (også kjent som Les Archives du Cœur eller Shinzo-on no akaibu), hvor man har lagret opptak av hjerteslag fra mennesker over hele verden. I Teshima finner Shuichi noe han trodde han hadde mistet for alltid.
The Library of Heartbeats er lettlest, og jeg synes oversettelsen fra italiensk til engelsk var vellykket. Det forekommer en del japanske ord og navn, men de påvirker ikke leseopplevelsen nevneverdig.
”Han smilte. Han innså at det er slik man vet at man bryr seg om noen: når man ser dem der de ikke er. Kenta var ikke der, men Shuichi kunne se ham ved siden av seg, leende.”
Kentas liste for å overleve sitt åttende år:
For å senke volumet på verden: sett på hodetelefonene
For å gjøre ting mindre viktige: gi dem ingen navn (ikke gi navn til klokken eller stolen, eller gutten i klassen din)
For å ikke se noe: stirr på en lyspære (bare i noen sekunder slik at alt blir en stor gul flekk)
For å ikke kjenne noen lukt: pust gjennom munnen, spis ingenting (på den måten sparer du også på smakssansen din og blir ikke sugen på pommes frites)”
Selv om det ikke tok lang tid å lese boken, så stoppet jeg ofte opp og reflekterte over tankene og følelsene som ulike ord og formuleringer vekket hos meg. Enkelte temaer i boken, for eksempel følelsen av ensomhet og behovet for å isolere seg fra verden fordi den føles for mye, berørte meg dypt.
Romanen er tidvis veldig tung, og hovedpersonenes følelser beskrives på en veldig levende måte. De positive hendelsene på slutten av romanen resulterte i at leseopplevelsen ble håpefull og positiv. På grunn av alle følelsene var det vanskelig å legge fra seg boken selv etter siste side.
(Sitatet og Kentas liste er oversatt til norsk av redaksjonen.)
Skrevet av Susann Aavanen, Content Planner & Production LeadOppdatert 12. desember 2024Publisert 15. mai 2024
