Har barnet mitt dysleksi?

Dysleksi er en medfødt nedsetting i visse språklige funksjoner som er viktige for å kunne skrive og lese. Innsatser og støtte i skolen er det viktigste tiltaket for å hjelpe barn med dysleksi.

Kvinna som sitter vid ett bord och läser i en bok för en flicka ca. 6 år

Det kan være flere ulike årsaker til at et barn synes det er vanskelig å lese og skrive. En av disse kan være dysleksi. Dysleksi er en funksjonsnedsettelse som ofte skyldes arvelige faktorer, og som gjør det vanskelig å lære seg å lese, stave og forstå en tekst.

Vanligvis har dyslektikere problemer med å avkode ord, det vil si å forstå og automatisk kunne koble sammen bokstaver med språklyder. Ordet oppleves bestå av enkelte bokstaver; man "ser" ikke hele ordet som en helhet. Når barnet ikke klarer å avkode ordene, blir det veldig anstrengende å lese, det er lett å stå fast og lese feil, og utelate deler av ord eller hele ord. Det er vanlig å blande bokstavlyder som for eksempel b/d og b/p. Det er også vanskelig å rime.

Både arv og miljø påvirker

Det er viktig å vite at det kan variere hvordan dysleksien virker hos forskjellige individer, noen barn har for eksempel større problemer med å stave enn å lese.

Dysleksi er arvelig. Det er 38 til 50 % sjanse for at barnet får dysleksi hvis en av foreldrene har det. Det er imidlertid ikke all dysleksi som er arvelig, men alltid et resultat av et komplisert samspill mellom arv og miljø. Man arver ikke dysleksi; man arver gener som kan gi disposisjon for dysleksi under visse miljøbetingelser.

Faktorer i barnets miljø som spiller en viktig rolle for barnets lese- og skriveferdigheter, er tilgang til bøker og holdninger til lesing. Avgjørende for at barnet skal bli et lese- og skrivedyktig menneske er tidlige tiltak og støtte i skolen. Effekten av tiltak reduseres betraktelig for hvert år som går, med 70 % fra 1. til 5. trinn*. Dette understreker hvor viktig det er med tidlig innsats. Å stimulere og hjelpe barnet med å finne passende bøker kan for eksempel øke både leselysten og lesehastigheten. En lav lesehastighet gjør lesingen kjedelig som igjen kan føre til at barnet unngår å lese og skrive.

5 fakta om dysleksi

Dysleksi er ikke knyttet til intelligens, svake evner eller dårlig utdannelse. Historien er full av betydningsfulle personer med dysleksi som har vært viktige for vår kulturelle og vitenskapelige arv. Kjente personer med dysleksi inkluderer blant annet Pablo Picasso, Selma Lagerlöf, Erna Solberg, Kjell Inge Røkke, Tom Cruise og Jamie Oliver.
Det anslås at 5 prosent av den norske befolkningen får diagnosen dysleksi. Andre årsaker til lese- og skrivevansker kan være diagnoser som påvirker konsentrasjonsevnen, syns- og hørselsnedsettelse, at barnet er flerspråklig og ikke bruker det lokale språket i sitt hjemmemiljø.
Dysleksi er like vanlig blant gutter og jenter.
Årsaken til dysleksi er ikke fullstendig klarlagt. En vanlig definisjon beskriver det som en nevrologisk forankret funksjonsnedsettelse i språkets fonologiske komponent, som gjør det vanskelig for dyslektikeren å tolke og lagre språklyder for raskt å kunne hente dem fram fra minnet.
Det er vanlig at dysleksi forekommer sammen med andre funksjonsnedsettelser som ADHD og dyskalkuli. Dyskalkuli innebærer vansker med å regne og forstå tall og deres relasjoner.

Konsekvenser av lese- og skrivevansker

Barn som synes det er vanskelig å lese og skrive, vil sannsynligvis lese og skrive mindre eller ingenting i det hele tatt. Lesing påvirker barnets ordforråd og er en viktig del av barnets evne til å tilegne seg kunnskap og informasjon. Å ikke kunne lese eller skrive like godt som sine jevnaldrende kan også påvirke selvtilliten til barnet.

Les mer om hvordan lesing påvirker ordforrådet >>

Fantasi, logisk tenkning og et godt minne er evner og styrker som barn med dysleksi gjerne utvikler i større grad enn sine jevnaldrende. Barn med dysleksi finner ofte egne teknikker for å løse problemene som oppstår rundt lesing og skriving.

Hvordan finner jeg ut om barnet har dysleksi?

Det finnes metoder for å oppdage dysleksi før skolestart, men vanligvis gjøres ikke utredningen før tidligst i 2. klasse. Barns leseferdigheter varierer mye i denne alderen; noen lærer å lese tidlig, andre senere. Dette er helt normalt.

Noen tegn på at barnet kan ha dysleksi:

Problemer med å stave riktig.
Problemer med å skille mellom forskjellige bokstavlyder, for eksempel b og d.
Problemer med å ramse opp ting i en bestemt rekkefølge, som alfabetet og ukedagene.
Vansker med å finne riktig ord selv om barnet kjenner ordet.
Unngår lange og vanskelige ord.
Er kreativ med ordvalg, unngår og erstatter ord som er vanskelige å stave.
Utelater deler eller hele ord ved lesing.
Vender på bokstavene i ord.
Skriver utydelig, utelater eller bytter plass på bokstaver i ord.
Leser sakte og henger seg opp på ord, eller leser raskt og feil.
Vansker med innlæring; barnet legger så mye konsentrasjon på å lese og stave at det ikke forstår sammenhengen.
Motvilje mot å gjøre lekser, og blir utmattet når de gjøres fordi det krever mye konsentrasjon.

Hva gjør jeg hvis jeg tror barnet mitt har dysleksi?

Du bør søke hjelp og be om en utredning for dysleksi hvis barnet ditt uten suksess har forsøkt å lære å lese og skrive i løpet av de første årene på skolen til tross for spesialpedagogiske tiltak. Når du har bestemt deg for å søke hjelp, bør du henvende deg til PPT-tjenesten på barnets skole som gjør en første utredning. Det er en del av en større sakkyndig vurdering.

Det finnes ingen enkle tester for å vite om barnet ditt har dysleksi. Utredningen består av flere økter med tester og samtaler, med barnet og foreldrene, samt uttalelse fra barnets lærer eller spesialpedagog.

Er du urolig, ta alltid kontakt med skolen eller PPT-tjenesten. Under finner du lenker med mer informasjon og kontaktmuligheter.