Jens Lapidus om bøker, kriminalitet og researcharbeid

Jens Lapidus (f.1974) jobber som forsvarsadvokat i et av Sveriges ledende advokatbyråer. Da tre av hans klienter som ble tiltalt for ran beskyldte dommeren og samfunnet for å ikke forstå deres situasjon, bestemte Jens Lapidus seg for å begynne å skrive. Han ville skrive fra de kriminelles vinkel og med utgangspunkt i de mennesker han møter i arbeidet sitt, vil han vise hva det er som får mennesker til å se på kriminelle handlinger som den eneste utveien.

"Mine bøker er voldsomme, men virkeligheten er også voldsom. Så på en måte er de snillere." I Sverige har den femte boka i suksesserien Top dogg, Död man walking, nettopp kommet ut, i Norge er Lapidus aktuell med den fjerde delen, Mr. Èn. Vi får et gjensyn med Teddy og Emelie som begge er slitne, også av hverandre. Han blir aldri ordentlig svensk, og hun vil ikke at sønnen deres skal vokse opp med en far som ikke kan holde seg på rett side av loven. I Mr. Én står en maktkamp i fokus. Isak er lei av å være Mr Én. Men kan han trekke seg ut, hvem hjelper han, hvem vil og kan bli neste gangsterboss?

"I liket med mine tidligere bøker i Top Dogg-serien berører Dead Man Walking flere samfunnsrelevante spørsmål som avlytting, anonyme vitner og andre lover som er høyaktuelle i Sverige." Når det gjelder krimsjangeren som helhet, savner Jens Lapidus noen ganger grundig research. Som tidligere strafferettsadvokat reagerer han når han ser slurvete beskrivelser av politiarbeid eller juridiske prosedyrer. "Men jeg gjør også feil. Som den gangen jeg gikk inn på Google Street View for å beskrive en biljakt på en gate i et annet land. Så fikk jeg et brev fra en leser som skrev at gaten var enveiskjørt og at biljakten gikk i feil retning. Man kan ikke få alle svar på nettet. Helst bør man være der selv." Selv foretrekker Jens Lapidus den typen spenningsromaner som dykker dypt ned i karakterene. "For eksempel 'En helt vanlig familie' av Mattias Edvardsson. Her betrakter vi ikke situasjonen på avstand, men er i den. For meg er det den mest spennende formen for spenningslitteratur." I noen år nå har Jens Lapidus forsøkt å holde et nyttårsforsett om å lese eller lytte til minst én bok i uken. Han er en alteter og leser både for underholdningens skyld, for inspirasjon og for researcharbeid. "Det er også en form for eskapisme. Jeg er ikke verdens mest harmoniske person, så det er en måte å komme inn i en slags flyt og få litt ro i kroppen."